fredag 5. februar 2016

Hvert år ved vinterens slutt (dikt)


Hvert år ved vinterens slutt
går jeg gjennom disse grå rom
jeg har kjent fra jeg var gutt.
Jeg leter etter ilden,
men bygningen er alltid tom. 

Jeg har ropt gjennom gangene
og jeg har gått med tøfler.
Jeg har forestilt fargene,
jeg har holdt bort tanken
og her er det ingen som ler.

For når tanken har det for kaldt,
kan ingen flamme bli født.
Men det er ikke så altfor galt.
For ute skinner solen
og her står et vindu på gløtt. 


Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

Ingen kommentarer: