mandag 30. november 2015

Ansiktsformørkelse (dikt)


Jeg mørkla meg før møtet foran solen,

og skjulte ansiktet i skyggen.

Mens gudene diskuterte, døde dagen,

og jeg unndro meg debatten.

Hva skulle jeg si? Jeg kremtet litt iblant,

og ventet bare på katten.

Det var hun som hadde mest å si. 



Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

Ingen kommentarer: