fredag 13. august 2010

Er det typisk norsk ikke å gi?

Flomkatastrofen i Pakistan får mindre oppmerksomhet enn den strengt tatt burde. Hvertfall 1600 mennesker har så langt mistet livet. Dette er, om vi skal dømme etter mediedekningen, rangert som langt mindre viktig enn at tre mennesker er forsvunnet i det såkalte "Grønlandsmysteriet". En rekke medier bedømmer tydeligvis en saks viktighet etter hvor mange ganger man kan bruke ordet "nordmann". Slik kan det se ut.

På vg.no kan man delta (om man vil er en annen sak) i en diskusjon med tittelen "Lei av å gi til korrupte regimer", etter å ha blitt informert om at Ola Nordmann ikke vil gi til Pakistan. Herved kan man føye det til listen over typisk norsk, ved siden av å være god (sagt av vår kjære Gro).

Med dette har jeg antydet to problemer i Ola Nordmanns mentalitet (ironi- og forenklingsalarm). Ved enhver tenkbar mulighet presterer ulike medier, politikere og... folk å fremheve nasjonalitet. I 2010 skal vi fortsatt forestille oss verden som delt inn i 200 kollektiver, hvor vi skylder vår lojalitet og empati til kun ett av dem - i høyden kan vi låne bort litt dersom vi reiser på ferie eller velter oss i kulturprodukter fra noen av de andre, men for all del: ikke la det gå for langt. Denne kollektivistiske tankegangen, og nasjonsdyrkingen har klart utspilt sin rolle i verden, og i 2010 med alle moderne kommunikasjonsmidler er det mildt sagt en anakronisme. Det er en farget virkelighet man får servert. Om noen er i nød, må det fremheves om det er en nordmann. Om noen er kriminelle kan vi bruke navn og fremstille gjerningsmannen som et individ, dersom han ikke er innvandrer vel og merke - da skal personen fremheves som offisiell representant for sitt hjemland.

Problem nummer to går også på kollektivistisk tankegang, og er kanskje et kulturelt trekk ved at folk i Norge i så stor grad er statsintegrerte. Man har stemmerett og man tas vare på av staten ved hjelp av velferdsgoder, og man kan - ihvertfall i teorien - påvirke gjennom offentlig debatt. At "Ola Nordmann" ikke vil "gi til korrupte regimer" antyder enten en ekstrem mistillit til ideelle organisasjoner og bistand, eller en total mangel på forståelse for et skille mellom statsform og styringssett på den ene siden og individet på den andre. Et menneske i nød bør hjelpes dersom en har ressurser til å hjelpe, uten å skyte seg selv i foten. At individet tilfeldigvis lever under et korrupt regime gjør ikke flommen lettere å takle. Pakistan er strengt tatt ikke demokratisk. Befolkningen kan således ikke lastes for regimet de lever under. Hvor har det blitt av empatien?

Norske myndigheter har bestemt seg for å gi 100 millioner kroner (justert opp fra 30 som først var antydet), mens FN har kalkulert at det trengs hvertfall 2,8 milliarder. Den norske statskassen bør åpnes for dette, siden politikerne ellers er opptatt av å skryte av at Norge er så rikt (og nei: pengene kan ikke bare øses ut over "Ola Nordmann" da det vil få uheldige økonomiske konsekvenser da landet igjen faktisk befinner seg i verden og overoppheting av økonomien ikke er tilrådelig).

Dersom du ønsker å hjelpe våre medmennesker i Pakistan kan du for eksempel ringe 820 44 001 og støtte Røde Kors sitt arbeid i Pakistan!

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/flomkatastrofen-dette-var-huset-mitt-3265120.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/enormt-behov-for-noedhjelp-i-pakistan-3264424.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/norge-gir-100-millioner-til-pakistan-3264799.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10035376
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10035510
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10035592

4 kommentarer:

Uralque sa...

er det også riktig å si at i den mentaliteten du beskriver at det er ett trekk å sitte med hendene i fanget når noe så galt som dette skjer i ditt land? du sier 2,8 milliarder? til en land som har burkt mange flere miliarder på f.ex å utvikle atomvåpen? ok da er det vel bare å finne frem den snilitiske lommeboka da og gi så det monner til ett land som har penger nok til å hjelpe sine egne men som ikke gjør det.

Bo-Nicolai sa...

Jeg tror ikke du har fått med deg alt jeg skrev. Jeg betoner i dette innlegget at det er individene som bor i Pakistan som trenger hjelp, og ikke staten som sådan. Hjelpeorganisasjonene ber ikke om penger for å støtte utvikling av atombomber i Pakistan, men for å hjelpe den flomrammede befolkningen.

I et skikkelig velfungerende direktedemokrati der alle deltar og saker vedtas med ekstremt høy grad av konsensus kan man til en viss grad generalisere på basis av statstilhørighet. Når det kommer til mer ufrie stater derimot har som regel befolkningen svært lite de skulle ha sagt, og kan derfor i liten grad lastes for myndighetenes feilsteg.

Jeg er ingen tilhenger av hovedstrømningene i pakistansk politikk eller styresett, men det er virkelig totalt irrelevant. Pakistans innbyggere er rammet av en naturkatastrofe, og det er de vi skal støtte. Jeg ber ikke om en dugnad til støtte for det pakistanske regimet, jeg ber om at folk engasjerer seg for de stakkars individene som får ødelagt livene sine på grunn av en fryktelig naturkatastrofe. Naturkatastrofen er høyst apolitisk. Det er mennesker vi skal hjelpe ikke politiske programmer.

Pakistans statskasse er tom. Pakistan er langt fra å være et rikt land i verdensmålestokk, og igjen: Pakistans befolkning kan ikke lastes for at regimet har brukt ressurser på utvikling av atomvåpen!

Uralque sa...

må også få med deres pengebruk på romforskning.

uansett hvilket styresett ett land har så er det landets regjering/president/diktatorers ansvar hvordan landet styres. DET kan ingen komme ifra. pengene er og blir brukt feil og det er ikke vårt problem. men pakistanske myndigheters. og dette går utover befolkningen i sin helhet, jeg leste faktisk hele innlegget ditt. og som ett resultat av neglisjert infrastruktur må hjelpen fraktes med esler inn der den trenges... hadde værd raskere og bedre med lastebil trur jeg. og dette hadde vært mulig om de styrende menn(og ett par kvinner) hadde konsentrert seg om landets ve og vell innad isteden for romfart og atom raketter???? hva med folket selv? har de ikke rett til å gjøre opprør eller forlange noe av de styrende makter? er de helt uten vilje og ansvar for å gjøre dette? trur faktisk det er ca 164 millioner skyldige mennesker i pakistan når det kommer til dette(siden vi prater om individene)

Bo-Nicolai sa...

Pakistans politiske liv har antagelig havnet i en såkalt "low equilibrium trap". Folk kommer til et visst punkt der de ikke lenger forventer at myndighetene skal kunne ivareta funksjoner vi ser på som gitt. Da kan også myndighetene oppføre seg deretter. Dette ser vi delvis for eksempel i en del av de øst-europeiske statene som ikke har klart å omstille seg til demokratisk styreform, antagelig kan dette også gjelde Pakistan, som blant annet har sett hvertfall fire militærkupp siden delingen av Pakistan og India i 1947 uten at landet av den grunn har blitt paradis. Kupp og opprør fører med seg vold og elendighet, og etter at fire såkalte regimeskifter (eksperter er vel stort sett enige om at det bak det hele er militæret som er den bærende kraft i landet) har vist seg ikke å by på noen forbedring er det ikke å forvente at folk skal satse på revolusjon annenhver dag. Dessuten er Pakistan et land som er særdeles delt når det kommer til identitet og lojalitet. For det første er det flere provinser som folk i mye større grad føler lojalitet og støtte til enn til landet som helhet, og for det andre er det selvfølgelig uenigheter om hva slags stat Pakistan skal være (Pakistans store talsmann og leder Ali Jinnah døde i 1948, rett etter selvstendigheten, og få andre hadde klart utarbeidede visjoner for landet). Likevel er det nå en gang slik at vanlige mennesker, der som her, er mer opptatt av dagliglivet som de er vant til og har tilpasset seg, enn politiske prosesser. Har man lært seg å leve på en bestemt måte, er det ikke nødvendigvis slik at en vil sette alle kluter til for å endret noe, selv om forskjellige ideologier og mennesker skulle love gull og grønne skoger. Det tror rett og slett ikke folk i et slikt land på. Skal de straffes for det? Du undervurderer forskjellige statssystemers og historiens effekt på folks psykologi. Det er lett å ta affære i et demokrati som har vært stabilt i evigheter, noe annet er det i en så lite stabil stat som Pakistan er. Man kommer til et punkt hvor man tenker (er ikke sikker på om denne setningen er helt gyldig for Pakistan, men prinsippet gjelder for flere ustabile stater med delte interesser i befolkningen, så jeg antar det kan appliseres her) at jah... ihvertfall vet vi hva vi har.

Uansett: flom er ikke nødvendigvis tatt med i beregningen. Skal man laste pakistanske bønder og vanlige mennesker for ikke å ha kjeppjaget politikerne, med risiko for eget liv og å gjøre vondt verre? Det er meget lett å antyde noe slikt når man selv har politisk frihet og penger så det tyter.

En annen ting er at du ikke tar med i beregningen at Pakistan ligger like ved India, og at de har hatt et alt annet enn konfliktløst forhold siden delingen i 1947.

Men alt dette er irrelevant. Uskyldige individer er i nød NÅ, og de fortjener hjelp.