onsdag 12. november 2008

Om vakre skoger, såpeopera og tiggeren Rosie


Grunnet mye drama har jeg sett meg tvunget til ikke så skrive her på en stund - jeg har rett og slett ikke hatt tid.


Tiden har gått, og løpt litt, og av og til snublet. Endelig er jeg her jeg er i dag, selv om det ikke er noe spesielt med akkurat dagen i dag. Jeg har nå vært i Litauen i flere måneder. Gang på gang blir jeg overrasket over hvor vakkert dette landet er, men jeg legger også merke til forskjellene mellom Litauen og Norge, og savner en del ting. Men samtidig vet jeg at jeg kommer til å savne mye så fort jeg kommer tilbake til Norge. Nå lærer jeg jo stadig mer om Litauen og også om resten av verden, fordi jeg snakker med den internasjonale klassen min. Her er det lettere å føre enkelte samtaler fordi vi deler kunnskap, mens i samtale med en normal nordmann vil det være vanskelig å diskutere et spesifikt emne innenfor den litauiske historien for eksempel.


I perioder har grå slør og tårvått dugg (jeg er sarkastisk, for dem som ikke oppfattet det) senket seg over dagene og jeg har hatt hjemlengsel. Men nå er ting mye bedre. Jeg har egen leilighet, i blokk, men heldigvis ikke verste type sovjetblokk, men laget av murstein. Er mye bedre. Jeg betaler ikke så mye, og jeg fikk heldigvis lån fra lånekassen.


Noen ganger tegner jeg fjell i kladdeboken min. En stor overgang har også vært å flytte fra bygd til by. Jeg mener - det er ikke bare bare å gå ut i skogen her. Jeg må hive meg på en bybuss så og si bare for å komme til en ordentlig park. Det er en del parker i sentrum, men de er små. Likevel - den litauiske naturen er fantastisk. Skogene er nydelige, og det lukter så godt i dem. Noen ganger senker det seg et spesielt lys over landet. Jeg har sett Litauen badet i en gråtone som jeg ikke har sett noen andre steder. Det er virkelig noe av det vakreste jeg har sett. Det kan ikke forklares for noen som ikke har sett det, men når solen står opp om morgenen over skogen, og såvidt ligger bak en haug og lurer seg opp, og det er litt tåke, da er det et helt spesielt lys, og det er veldig vakkert.


For en stund siden var jeg og en venninne i Šiauliai, den fjerde største byen i Litauen. Derfra var det godt mulig å gå ut i naturen, og vi gikk rundt en innsjø og i skogen. Var nydelig. Var også godt å dra til en mindre by etter å ha vært i hovedstaden så lenge.


Nå er jeg i hvert fall singel og har egen leilighet. Føler at jeg endelig har kontroll selv. Har vært en god del såpeopera, i form av menn som har villet ha meg og jeg ikke var like interessert i forhold. Også ble det slutt med han jeg bodde sammen med i begynnelsen. Det funket bare ikke, så jeg gikk. Bodde hos en venninne en stund, og nå bor jeg altså for meg selv. Har vært slik en irriterende periode. Slutten av september og begynnelsen av oktober var virkelig noe for seg selv. Har vært mye rart. Jeg vil kalle det startproblemer. Nå er ting så mye bedre.


Studiene går bra, men er fascinerende hvor mye grammatikk det kan eksistere i et språk, og hvor mye som kan gjøres ut av det. Nydelig språk, nydelig.


Rosie er en dame som går kledt som en teaterkvinne. Hun tigger iført en stor hatt og fancy sminke. Hun har flotte kjoler og ser virkelig spesiell ut. Hun takker på flere språk, og de fleste vet hvem hun er.


Jeg har sett veldig mye av dette landet, men det er fortsatt så ekstremt mye å se...


Var i Europaparken denne helgen. Mange flotte skulpturer og kunstverk, og flott natur. Like ved var det en fin og koselig bygd. Veldig mange koselige små steder her. Mange som tror at hvis hovedstaden er fin, så betyr det at resten av landet forfaller, men i Litauen er det ikke tilfellet. Det er mange flotte steder rundtom i landet, og tallet på steder jeg vil besøke her øker bare etterhvert som jeg ser mer. Er utrolig hvor mye et såpass lite land kan by på. Også er det lett å reise mellom også, så det er ganske kjekt. Jeg har i hvert fall over et halvt år igjen å utforske det på, så det er flott.


Leser også en del litauisk historie, altså, og jeg blir så inspirert av alt jeg leser. Har virkelig lyst til å skrive en historisk roman som foregår i Litauen, eventuelt la noe foregå i Norge og noe i Litauen. Nå føler jeg at jeg må utsette det, fordi jeg vil vite enda mer om Litauens historie og om landet generelt, slik at det jeg skriver blir så bra og autentisk som mulig. Dessuten vet jeg at dersom jeg setter meg ned for å skrive vil jeg bli helt revet med og ikke klare å stoppe... Jeg har mer enn nok med studiene, det sosiale liv, og gå på treningssenter, samt reise litt rundt av og til.


Ingen kommentarer: